Hopp til hovedinnhold

Begreper og forklaringer

Forsikringsforetakene bruker ofte begreper som mange av oss ikke har noe forhold til, og som kan skape forvirring.

Derfor har vi samlet noen vanlige begreper og forklaringer på hva de betyr.

Innhold

Tvist

I FinKN snakker vi ofte om tvister.

Dette er et begrep som brukes mye i jussens verden, men hva legger vi egentli gi det begrepet?

Store norske leksikon beskriver en tvist som "uenighet eller strid".

Norges domstoler har utdypet det litt mer, og skriver følgende:
"En tvist handler om en konflikt eller uenighet. Eksempler på tvister er uenighet om tolkning av en kontrakt, erstatning etter en yrkesskade eller klage på et parkeringsgebyr."

Med andre ord må det være en spesifikk uenighet mellom deg og foretaket som du klager på, og dette kaller vi en tvist.

Foreldelsesfrist og andre frister

En forutsetning for at man kan bruke forsikringen sin i tilfelle av f.eks. et uhell eller en skade, er at man melder fra til forsikringsselskapet innen foreldelsesfristen.

Foreldelsesfristen er i utgangspunktet 3 år fra du ble oppmerksom på hendelsen, og reglene om dette finnes i forsikringsavtaleloven. Ett unntak er for kapitalforsikring i livsforsikring der fristen er 10 år.

I tillegg til foreldelsesfristen, kan forsikringsselskapene i visse tilfeller sette en klagefrist på 6 måneder, ved å avslå kravet ditt.

I praksis betyr det at hvis forsikringsselskapet ikke vil dekke kravet ditt, har du 6 måneder på deg til å klage.

Både klagefristen og foreldelsesfristen kan avbrytes enten ved å sende en klage til FinKN, eller ved å bringe saken inn for domstolene.

Etter at FinKN har avsluttet en klagesak, løper det vanligvis en tilleggsfrist på 1 år før kravet kan anses som foreldet.

En annen frist, er fristen for å kreve nemndbehandling av en sak som har vært vurdert hos sekretariatet hos FinKN. Hvis du får avslag hos sekretariatet, har du tre uker på å kreve at saken behandles av nemnda.

Plutselig

Ordet "plutselig" er ganske vanlig i daglig tale, og de fleste mener nok at de vet hva ordet betyr. I forsikringssaker kan tolkningen av ordet og betydningen av ordet by på uenighet og hodebry.

Ifølge ordboken er ordet "plutselig" noe som "hender brått og uventet".

I mange forsikringsavtaler kan man se at skader som har oppstått "plutselig og uforutsett" er dekket, men hva hvis den plutselig oppståtte skaden er et resultat av f.eks. slitasje eller feil bruk over tid?

Høyesterett har behandlet en sak hvor en "plutselig" skade oppstod pga. korrosjon over lang tid.

Også når det gjelder bygningsforsikring, kan begrepet "plutselig" skape uenighet.

Årsakssammenheng

Spesielt innen forsikring er det ofte snakk om årsakssammenheng.

Det man mener da, er den faktiske sammenhengen mellom to begivenheter, f.eks. en hendelse eller handling og en skade. Forsikringsforetakene trenger å avgjøre om det er en slik sammenheng før de kan avgjøre om skaden er dekningsmessig.

Det kan for eksempel være at man har søkt om erstatning etter at man har vært utsatt for en arbeidsulykke og har fått en varig skade. Da må man avgjøre om det er ulykken som er årsaken til den varige skaden, eller om det er noe annet som har forårsaket skaden, som f.eks. en sykdom eller flere andre hendelser.

Enkelt sagt er det en årsakssammenheng hvis skaden ikke hadde oppstått hvis ikke hendelsen hadde funnet sted.